High learner engagement and interaction in asynchronous online courses

A blog post by Debbie Morrison titled How Interactive is Your Online Course? Self-Assess with this Rubric, made me reflect once again on the issue of learner engagement and interaction  in education, and especially in asynchronous online education.

Debbie referes to an adapted rubric by Robyler and Ekhamil’s, presentet in their paper “How Interactive are YOUR Distance Courses? A Rubric for Assessing Interaction in Distance Learning“. Their rubric can be studied here.

I am in the process of preparing a contribution to an international monograph where my focus is on high learner engagement and interaction in asynchronous online courses, and the rubric will be the basis for my discussion. Likewise I will also explore what role emotions might have on learners’ engagement and achievements in online learning (Rienties, B. and Rivers, B.A., 2014).

Office Mix – a new tool to make online lectures

Microsoft have developed a tool for making online lectures with voice, video, inking, screen recording and interactive magic. They call it Office Mix, and I’m going to try it out.
So far I have been happily using Camtasia, but I’m always interested in having more than one tool in my “lecture box”.

Here are some reviews of Office Mix:

20 år på WWW

1262926_hcc3b1b21853bdc7808cd_v1265037299_1024x1024
I disse dager er det snart 20 år siden jeg fikk Høgskolen i Nesna (HiNE) opp på WWW med sin første offisielle webtjener. Selve “den store dagen” var 5. februar 1995, men utover
januar samme år pågikk kodingen og finpussen for fullt. Webtjeneren til HiNE fikk navnet Oter og ble startet som en del av mitt arbeid som IT-sjef og leder av den administrative
IT-tjenesten. Så langt man kjenner til var dette den første webtjeneren ved noen institusjon på Helgeland, og en av de første webtjenere i Nord-Norge. Kun Universitetet i Tromsø hadde på samme tid fullt utviklede websider.

Det hele begynte en sen og stormfull vinterkveld i 1994. Frem til da var det stort sett programmene Gopher og Anarchie som ble benyttet som søkeverktøy på Internett ved HiNe. Dette gjaldt nok også mange andre institusjoner, selv om nettleseren Mosaic var klar i 1993. På denne tiden var informasjonshenting fra Internett forbeholdt et fåtall innen utdannings- og statlig virksomhet eller deler av det private næringsliv. Enda var ikke “Internett” som begrep innarbeidet hos folk flest.
Mosaic var den første webleseren vi tok i bruk, og for å lage sidene ble programmet EnkelTekst for Macintosh benyttet. Programmet MacHTTP sørget for at sidene kom opp og kunne leses på nett. Selvsagt var sidene våre svært primitive etter dagens standard, og noen av dem var rett og slett elendige. Web-tjeneren fikk navnet oter.hinesna.no. At navnet ble Oter var helt tilfeldig, og skyldes rett og slett at man allerede hadde navngitt flere maskiner ved HiNE med dyrenavn som passet til området høgskolen ligger i.

De første årene med web var en spennende pionertid med en rekke hjemmesnekrede løsninger. Og det var godt om plassen i cyber space, i alle fall nordpå. 6. mars 1995 kom Brønnøysund Avis ut på web, som første avis i Norge. Av utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge hadde Høgskolen i Tromsø en webside med “Velkommen til Høgskolen i Tromsø”, men ikke noe mer. Så en stund fremover fikk HiNe og UiTø råde grunnen alene med strukturerte websider i regionen, sammen med Brønnøysund Avis. To år senere dukket også Høgskolen i Bodø opp på web, og resten er forlengst blitt historie. Først i 1996 fikk HiNe en informasjonsansvarlig som ble med i planleggingen og utformingen av websidene, og dermed gikk arbeidet med HiNes plass på web inn i en ny fase. Høgskolens webtjener beholdt lenge navnet oter, men gled til slutt inn i rekken av tjenere med prefikset “www”.

Desverre er hverken de første eksperimentelle sidene fra november/desember 1994 eller de første offisielle sidene fra 1995 bevart, men noen av sidene fra 1996 (som i sin utforming er de samme som de første ofisielle websider i 1995) kan du se via The Wayback machine.

Siden den gang har den teknologiske utviklingen gått med stormskritt, fra enkel bruk av CuSeeMe og spede forsøk på distribusjon av undervisning via websider til dagens internasjonale e-læringsmodul (utviklet av Beata Godejord, PhD), der Norske, Polske og Spanske studenter reflekterer over IKT og samfunn via blant annet blogging og bedriver læring i et (småskala) Europeisk nettverk.

Lenker til videre lesning

EDENRW8 – Interesting and engaging international work shop

It was interesting to partake in the 8th EDEN Research Work Shop in Oxford last week. It seems that we still ponder about, research and experiment around more or less the same elements we pondered about, etc. 20 to 30 years ago. I was slightly surprised that so few were using various social media as part of a online classroom. I would have expected more lecturers using blogs, embedded YouTube videos and in combination with Wiki, Twitter and Paper.Li.

posterpre

 

Finally an interesting MOOC! #edcmooc

I have joined a couple of MOOC’s, including two Norwegian ones, and so far I have to say I am not particular impressed. The educational content is of course impeccable, but the concept relies heavily on one or two videos pr. topic and masses of text with links. In other words not only “same shit” but also “same wrapping” as all other ordinary e-learning courses that has been in existing since time immemorial. Not that I am that much surprised , but still; one should have thought that at least heavy and innovative use of social media would be  an important part of these MOOC’s. But no.

It was therefore welcome news that University of Edinburgh‘s MOOC  “E-learning and Digital Cultures (EDCMOOC)” would not be taught via a series of video lectures but rather a selection of rich resources through which students can begin to engage with the themes of the course. EDCMOOC will utilise TwitterFlickr and blog, and encourages students to start using these services.

On EDCMOOC’s Coursera page they write that: “The course will explore how digital cultures and learning cultures connect and what this means for the ways in which we conduct education online. The course is not about how to ‘do’ e-learning; rather, it is an invitation to view online educational practices through a particular lens – that of popular and digital culture.”

This could be really interesting and I am looking forward to start this course 🙂